onsdag 1. mai 2013

Hvorfor kalte jeg bloggen for FayerWork?

Fireworks over Houston Texas
Fireworks over Houston, Texas. Fotograf: Highsmith, Carol M.
I og med at jeg startet denne bloggen for å følge undervisning, må jeg innrømme at navnevalget ikke gjennomgikk den helt store kvalitetssikringen. Men min intensjon er å blogge om ting som er relatert til studier, læring eller arbeid. Både for egen læring og for å dele erfaringer. 

Når man oppretter en blogg på Blogspot, skriver man inn ønsket bloggnavn. Deretter blir endingen blogspot.no automatisk lagt til slik at den fullstendige adressen blir http://fayerwork.blogspot.no/. I det man taster inn ønsket navn, får man beskjed hvis navnet er brukt fra før. Jeg ønsket opprinnelig et helt annet navn, men siden det var opptatt, måtte jeg finne på 6-7 nye navn før jeg landet på FayerWork. Med andre ord, sett av god tid når du skal opprette en blogg!  

Etter hvert som jeg kastet ulike navneideer ut i lufta, drodlet jeg rundt noen personlige kriterier jeg ønsket å oppfylle rundt navnevalg:
  • Lett å huske
  • Humoristisk hvis mulig
  • Inneholde deler av navnet mitt
  • Indikere noe om studier og/eller arbeid
Navnet Fay er ikke så vanlig i Norge, og jeg har også brukt det i et personlig ”brand” som jeg har utarbeidet tidligere. Derfor var det naturlig for meg å fortsette å leke med navnet mitt. Hvis man deler bloggnavnet i tre deler, får man Fay-er-Work. Noe som kan oversettes direkte med ”Fay er arbeid” eller ”Fay = arbeid”. Det høres jo ikke så fancy ut hvis det betyr at jeg blir oppfattet som en tørr arbeidsnarkoman! Dog tar jeg ikke det så alvorlig, da jeg føler at jeg har god balanse mellom arbeid og fritid. Jeg tolker det mer som ”Fay = arbeidsvillig”, og det gjelder på flere plan i livet, ikke bare på jobben.

Katy Perry
Etter å ha prøvd flere bloggnavn, glemte jeg rett og slett å google det siste forslaget. I ettertid ser jeg at det kom som en liten bonus at artisten Katy Perry har en fengende låt som heter Firework på YouTube.

Komplement fra en fjortis
For ca 2 år siden var jeg og min mann på besøk hos en venninne. Vi koste oss og skravlet om det meste i flere timer. Hennes 16-årige datter var også med i samtalen. Vi hadde det blant annet moro med å slenge ut masse ideer til henne om de kule yrkesvalgene som vi selv skulle ønske vi hadde valgt! He-he! Dermed oppsto det ønsketekninger om yrker innen jus, journalistikk, politikk og etterretning. 16-åringen vurderte russisk som valgfag, og hun hadde allerede rettslære. Vi snakket varmt om ulike muligheter i Forsvaret og hvor stilig det måtte være å bli skrankeadvokat! (Vi vokste opp med Lov og Rett i L.A. på TV…) Alt i alt en veldig hyggelig kveld.

Noen dager senere ringte venninna mi og fortalte at datteren syntes det var SÅ hyggelig å møte meg og min mann. Hun siterte datteren med ivrig fjortisstemme i telefonen: ”Hun Fay hun ser jo helt vanlig ut, men når man blir kjent med henne så er hun jo som et fyrverkeri!” Ha-ha! Jeg flirte godt og lenge i telefonen. Det er ikke akkurat slik jeg oppfatter meg selv. Men når jeg tenker tilbake på besøket, så var jeg ganske engasjert for at 16-åringen skulle få litt å tenke på ved valg av utdanning. I tillegg møtte jeg opp i en sliten fritidsbukse og utvasket hettegenser, så jeg skjønner at hun syntes jeg så ”helt vanlig ut”.

Jeg lagrer fyrverkeri-komplementet fra16-åringen på min mentale harddisk, og tar det fram når jeg er langt inne i tørre detaljer. Da er det spesielt hyggelig å bli påminnet denne historien hver gang jeg jobber med bloggen min. 

PS! 16-åringen blir snart 18 år og har holdt på planen med russisk. Hun syntes det var kjempemoro at jeg skulle sitere henne på bloggen.