søndag 28. april 2013

Din mobil stjeler min tid

Forrige semester tok jeg faget Retorikk – Kunsten å overbevise i tale og tekst på BI. En av eksamensoppgavene var å skrive en tale som vi holdt muntlig for klassen. Vi kunne fritt velge tema, og jeg benyttet sjansen til å lire av meg noen gloser om mobilvaner! Talen er i teorien laget for IT-kollegaene i min forrige jobb, men passer like godt for alle som har mobil. 

Talen
I Norge ligger vi på verdenstoppen i mobilbruk. Gule Sider oppgir at vi allerede i 2005 hadde 92 % mobilbrukere. I dag har 2 av 3 smarttelefon, og 9 av 10 har mobilen innen en armlengdes avstand. Og jeg må bare innrømme: Jeg er en av disse! 

I samfunnet rundt oss dukker det stadig opp nye mobiltjenester. Det er naturlig at vi blir avhengig av mobilen, fordi den dekker så mange gjøremål i en og samme enhet. Det kan virke nesten uendelig hvor effektive vi skal være via mobilen. Hvor går grensen? Bør det være en grense?

Dette illustrerer temaet jeg lenge har ønsket å si noe om: Nemlig hvordan mobilbruk i sosiale sammenkomster kan påvirke miljøet negativt. Målet mitt er at du som kollega og venn skal få forståelse for dette, og derigjennom kunne gjøre et aktivt valg. Mitt fagfelt i min daglige jobb innebærer ikke ekspertise om mobilbruk. Men det interesserer meg veldig fordi det påvirker oss døgnet rundt.

Her i bedrift NN har vi en velkjent visjon: ”Systemene skal ikke ta tid, de skal gi tid.” Dette er vi flinke til å fokusere på når vi leverer IT-løsninger. Men klarer vi å relatere visjonen til vår egen mobilbruk? Jeg opplever ofte mobilen som en impulsiv liten tidstyv. Jeg skal gi noen eksempler både på jobb og privat.

Fotograf: Fay Grenersen
For en tid tilbake hadde vi en workshop med 5 konsulenter. Det kom både innkalling og agenda på forhånd. Målet var å diskutere oss fram til gode løsninger. En av deltagerne var stadig opptatt med å sende meldinger. Møtelederen ba henne høflig om å vente til pausen. Men da kom det et syrlig svar fra henne:  ”Jeg klarer faktisk å gjøre to ting samtidig!” Okey tenkte jeg. Hun har verken forstått hensikten med møtet, eller det faktum at hjernen vår ikke kan utføre to ting samtidig. Riktignok kan vi utføre flere motoriske ferdigheter, som å sykle og tygge tyggegummi samtidig. Men når hjernen vår skal prosessere informasjon, så viser forskning at det skjer sekvensielt. Altså én ting av gangen.

Tidstyvene opererer også etter arbeidstid. Jeg møtte ei venninne på toget. Vi satte oss sammen og begynte å prate. Midt i en setning stoppet hun opp for å svare på en tekstmelding. Og slik fortsatte hun inn og ut av samtalen i 20 minutter. Snakk om å bli oversett! Da mobilen ropte, fikk den svar!

Jeg observerer ofte lignende situasjoner som gjør andre utilpass. Noen kan ikke være på restaurant uten å ha mobilen blinkende på bordet. Andre klarer ikke oppføre seg på kino. Når sidemannen lyser opp hele raden med Facebook, er det vanskelig å beholde drømmefølelsen jeg har levd meg inn i. Da hjelper det ikke hvor godt popcornet smaker. Jeg blir irritert! Disse erfaringene har fått meg til å innse at gode mobilvaner faktisk ikke er intuitivt i enhver situasjon.

Nå kan det hende at min reaksjon i nevnte eksempler blir oppfattet som sutrete eller gammeldags. Men like fullt er det min følelse. Det betyr at det kan være flere der ute som reagerer på samme måte. For oss IT-konsulenter som lever av å fakturere tiden vår, er det ekstra viktig å fokusere på god tidsbruk. Det er ikke kult å bli stemplet som sabotør av workshopen, eller være den overfladiske venninna.

Mange vil nok være enige i at det finnes milepæler i livet hvor man ønsker å være tilgjengelig, uansett hva som skjer. Det kan være budrunder, fødsler eller kritiske sykdomstilfeller. Dette er selvfølgelig helt akseptert på grunn av situasjonens art.

I innledningen satte jeg spørsmål rundt grensesetting for hvor effektive vi skal være via mobilen. Selv om det er vanskelig å sette en allmenngyldig fasit, så vil innføring av mobilvettregler løse mye. Dette er jo ikke akkurat rocket science! Da er det enklest å begynne med oss selv. Som IT-konsulenter har vi et supert utgangspunkt for å være gode rollemodeller på IKT-verktøy. Vi følger jo med i tiden! Vi ønsker å ha god stemning og høy kreativitet på workshoper, og vi ønsker oss kvalitetstid med venner. Jeg har startet min trening for å oppnå dette. Min første leksjon var å ha mobilen på mer enn en armlengdes avstand. Mobilen overlevde faktisk flere timer på lydløs uten at jeg kunne se den!

Til slutt vil jeg gi deg en øvelse: Når du tar opp mobilen om noen minutter, forestill deg følgende tekst som glir inn på skjermen: 


Ønsker du å ta tid, eller ønsker du å gi tid? Valget er ditt!
 

tirsdag 23. april 2013

Produksjon og deling av video

Hvilket program bør jeg lage videoen i?
En av studieoppgavene mine var å lage en videosnutt på inntil 3 minutter. Vi kunne selv velge innhold og verktøy, lyd eller ikke lyd. Jeg ønsket å lage en instruksjonsvideo med skjermopptak fra et økonomiprogram jeg har jobbet med i mange år. Nedenfor har jeg skrevet om verktøyene jeg brukte og erfaringene med å lage videoen. Leksjonen i faget vårt, IKT i læring, hadde følgende forslag til skjermopptaksprogramvare:

Camtasia (Windows og Mac), gratis prøveperiode 1 måned
Jing, lettversjonen av Camtasia, gratis
Screencastomatic, gratis
Fraps, gratis
ScreenFlow (Mac)

Camtasia ble anbefalt som den beste for Windows. Jeg tenkte at lettversjonen Jing sikkert også måtte ha noe bra, så jeg valgte først Jing til å lage videoen i. Etter at jeg var ferdig oppdaget jeg at Jing-formatet ikke kunne lastes opp til YouTube. (Se avsnitt for utfordringer.) Selv om Jing-videoen kunne deles fra screencast.com på samme måte som fra YouTube, så ble ikke Jing-videoen mulig å se fra smarttelefon og nettbrett uten Adobe Flash. Jeg valgte derfor å lage videoen på nytt i SnagIt som jeg hadde fra før på min jobbPC. (Gratis prøveperiode i 30 dager)

Målgruppe for videoen 
Da jeg jobbet som konsulent med programmet Visma Global, var det alltid noen gjengangere av spørsmål. En av disse var endring av bilagsnummerserie ved overgang til nytt regnskapsår. Mitt mål var å lage en FAQ-video som kunne publiseres til kundene, og dermed redusere trafikk på telefonsupporten.
Her er videoen: For full skjerm, trykk nederst i høyre hjørne når filmen er startet. (Åpne i eget vindu)



Jeg har knyttet inn videoen på bloggen ved å lime inn embed-koden (inkluderingskode) direkte i HTML-koden. Det er det som gjør at jeg får opp ”avspillingsvinduet” kontra vanlig lenke. Faglærer Svend Andreas Horgen har laget en veiledningsvideo til hvordan dette gjøres på Blogspot. Ved å bruke embed-koden for videoen kan jeg publisere den mange steder, mens selve videofila kun ligger ett sted.

Fordeler med Jing
  • Gratis
  • Liten fil (2 MB) i forhold til SnagIt (47 MB)
  • Raskt nedlasting og installering av programmet Jing.exe
  • Enkelt å ta i bruk med informative tips
  • Innebygd opplasting til http://screencast.com/ ved å registrere konto
  • Generering av embed-kode og URL for inkludering og deling
Utfordringer med Jing
Jeg ønsket å ha med lyd for å forklare menyvalgene underveis i skjermopptaket. Men etter flere testopptak valgte jeg å kutte ut lyden. Den bærbare PCn min hadde for mye viftestøy og for dårlig innebygd mikrofon. Dette førte til at stemmen min ble veldig svak i forhold til andre ulyder fra maskinen. I tillegg ble lyden fra tastetrykk og museklikk veldig kraftig, så totalt sett ble det ikke noe bra med lyd. Jeg fant ikke noen mulighet i Jing for å legge på lyden i ettertid.

I og med at jeg kuttet ut lyden, ble behovet større for å bruke tekstbokser, men det fant jeg heller ingen muligheter for. Det ser ut for meg som all videoredigering må skje i Camtasia Studio, som er en del av fullversjonen. Det har jeg ikke testet ennå. For å løse behovet for informasjon til bruker, benyttet jeg et notatvindu i selve programmet jeg filmet.

Byttet videoprogram fra Jing til SnagIt på grunn av filformat
Det var ikke mulig å laste opp videofila fra Jing (SWF-format) til YouTube. Lovlige YouTube-formater er MOV, MPEG4, AVI, WMV, MPEGPS, FLV, 3GPP og WebM. Hvis jeg hadde valgt Camtasia, hadde jeg fått MPEG4-format og kunne benyttet YouTube. Siden YouTube kan benyttes fra smarttelefoner og nettbrett uten Adobe Flash, valgte jeg som nevnt å lage videoen på nytt i SnagIt. Dermed fikk jeg filformat AVI og kunne laste opp videoen til YouTube.

Konklusjon etter min første video 
Det var noe helt annet å produsere sin egen video kontra å bare dele noe som andre har laget. Da fikk jeg følt på kroppen ”nitti-kritti-tingene” som jeg gjerne ville løse, men som ble en utfordring fordi jeg ikke hadde godt nok verktøy. Men alt i alt fikk jeg løst det jeg ønsket, og lærte masse!

mandag 22. april 2013

Hva har jeg lært om blogging så langt? Learning by doing!

Indoor skiing
Indoor skiing, Nationaal Archief,
Het Leven / Spaarnestad Photo, SFA022002872
Etter 2-3 blogginnlegg i anledning studieoppgaver, fant jeg det naturlig å oppsummere litt hva jeg har lært så langt. Det er riktignok tidlig i min ikke-så-planlagte-blogg-verden, men likevel viktig for egen læring. Noe som jo i denne fasen er hele poenget med bloggen. De siste ukene har jeg begynt å lese flere blogger. Først var det litt «deprimerende», for da oppdaget jeg mye jeg burde sjekket før jeg startet min egen blogg. He-he! På den annen side, så hadde jeg antakelig aldri kommet i gang med blogging hvis jeg skulle lest alt dette innen den tidsfristen jeg hadde i studiet mitt. Så jeg velger å se det positive i situasjonen: Studiet fikk sparket meg i gang med å blogge, og så praktiserer jeg learning by doing! 

Mine medstudenter og faglærer er tilgjengelige for spørsmål, og det er utrolig flott at så mange bloggere har delt sin kunnskap. Det holdt å klikke på noen av de første treffene på ulike Google-søk for å få masse gode tips som fersk blogger. Her er noen eksempler:

•    http://gjemmesiden.blogspot.no/2012/04/blogg-kanskje-det-viktigste-du-kan.html (Fra pensum)
•    http://www.gratisbloggkurs.no/
•    http://lettpanett.no/hjemmeside/6-bloggtips-for-nybegynnere/
•    http://www.media1norge.no/5_ting_a_huske_pa_for_du_starter_en_blogg_a139_s12.html
 

Jeg har bare så vidt begynt å lese på noe av dette, og gleder meg til å oppdage nye ting etter hvert som jeg får lest mer på sidene ovenfor.

Så – tilbake til det jeg spurte om: Hva har jeg lært om blogging så langt?
 
•    Det er gøy å blogge
•    Ting tar mye lenger tid enn jeg tror
•    Jeg burde lest mer om blogging før jeg startet
•    Det er utrolig lærerikt (eller lærerIKT!) å lese andre sine blogger
•    Learning by doing fungerer godt for meg
•    Jeg ønsker å utvide innholdet på bloggen på sikt
•    Jeg ville kanskje valgt Wordpress som plattform hvis jeg hadde hatt bedre tid og tilgang til webtjener


Når det gjelder tiden jeg bruker, så undervurderte jeg kraftig hvor lang tid det tar fra jeg får en idé til innlegget er ferdig publisert. Det har dukket opp nye spørsmål for hvert innlegg, og noe av dette har jeg brukt mye tid på å løse for å lære. Det har vært ting som font på teksten jeg kopierer inn fra Word, endringer på font i blogginnlegget, hvordan finne gode bilder som er lovlige å bruke, plassere bildet der jeg ønsker m.m. Foreløpig har jeg klart meg uten for mange endringer direkte i HTML-koden. Jeg er spent på om jeg får større behov for det etter hvert siden HTML-endringer kan være svært tidkrevende. (For en som ikke driver med det til daglig.)
 

Valg av plattform ble min første utfordring, både før og etter opprettelse av bloggen. Dette har jeg skrevet om i eget blogginnlegg Blogspot vs. Wordpress  - Hva passer best for meg? hvor jeg reflekterer litt over hva jeg valgte, hvorfor og om jeg skulle bytte plattform underveis.

søndag 21. april 2013

Blogspot vs. Wordpress - Hva passer best for meg?

 Maynooth Railway Station
Maynooth Railway Station 1962,
National Library of Ireland
Som fersk blogger ønsker jeg å dele min første utfordring, nemlig valgets kval når det gjelder plattform.  Ut fra pensum bestemte jeg meg tidlig for å velge mellom Wordpress sin wordpress.com og Google sin Blogspot fra blogger.com. Dog fant jeg ikke noen gode oppsummeringer om fordeler og ulemper med hver av disse på aktuelt tidspunkt. Dette sammen med litt tidsnød, førte til at jeg valgte Blogspot litt tilfeldig.
 

I ettertid har jeg lest ulike diskusjoner på nettet, og det ser ut som de fleste velger Wordpress på grunn av større fleksibilitet. Fordelen for meg med Blogspot, var at jeg raskt fikk opp bloggen med min eksisterende Gmailkonto. I tillegg hadde min faglærer god kunnskap på de tingene jeg lurte på i starten, og flere av mine medstudenter har også valgt Blogspot. Dermed kunne jeg konsentrere meg om innholdet i en fase hvor jeg ikke hadde tid til å vurdere detaljer på valg av plattform. Dette var ikke en optimal situasjon siden valg av plattform er essensielt for livsløpet til bloggen. Men så koker det ned til at jeg aldri hadde kommet i gang innen rimelig tid hvis jeg skulle startet en detaljert vurdering av plattform før oppstart. For meg var det viktig å komme raskt i gang for å følge undervisningen.

En av grunnene til at jeg kanskje hadde valgt Wordpress hvis jeg hadde hatt bedre tid og visst det jeg vet nå, er at jeg savner større muligheter for endringer på Blogspot. Jeg kan blant annet ikke skrive alt det jeg ønsker direkte i HTML-koden fordi det ligger begrensninger på hvilke "tager" som godtas. Ett eksempel er at jeg ønsker å lage innholdsfortegnelse med lenke til avsnitt lenger ned i et langt blogginnlegg. Dette fikk jeg ikke løst fordi HTML-tagene jeg brukte ikke ble godkjent. Det finnes heller ikke noen knapper i brukergrensesnittet for å lage innholdsfortegnelse. Et annet eksempel er redigering rundt bildebruk utover menyvalg for venstre-/høyrejustering. Hvis jeg må gjøre for mye direkte i HTML-koden slik det for meg ser ut nå, så er det en risiko for å endre noe jeg ikke ønsker å endre på. Nå kan det jo hende at dette er ting jeg kan løse på andre måter, så foreløpig må jeg bruke mer tid på å lære meg mulighetene i Blogspot.

Med bakgrunn i erfaringene ovenfor, har jeg de siste ukene hatt en revurderingsperiode på valg av plattform. Jeg synes det var vanskelig å finne konkrete argumenter til hver av plattformene, så jeg opprettet en diskusjon med mine medstudenter og faglærer i faget IKT i læring.
Min faglærer, Svend Andreas Horgen, ga meg en god oppsummering som gjorde at jeg nå har valgt å beholde Blogspot som plattform: (Tillatelse er gitt for sitatet)
 

"Wordpress er mye mer fleksibelt enn Google sin blogspot. Wordpress kommer i to varianter:
  1. Du installerer selv på egen maskin. (Det vil si en webtjener du har tilgang til å legge ut på). Dette har vi gjort med Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST sin blogg: http://blogg.itfag.hist.no 
  2. Du kan bruke wordpress.org som domene og det blir omtrent som Google-måten. Du har ikke like mye fleksibilitet som om du installerer selv, men slipper en del knot for å få ting til å fungere.
 Metode 2 har en (stor) ulempe: Du kan ikke bruke for eksempel Google Analytics til å kjøre statistikk om bloggen. Dersom det er viktig å se statistikk over antall besøkende, hvor de kommer fra og så videre, så brukes typisk Google Analytics til det, og det krever at du installerer Wordpress lokalt hos deg selv. Når du installerer Wordpress (den lokale varianten), så gjør du ikke det på en vanlig datamaskin. Du må gjøre det på en webtjener. For eksempel på arbeidsplassen din. For at itfag-bloggen skulle opprettes, måtte jeg få lab-ansatte på HIST til å installere Wordpress på vår web-tjener. Siden vi har hist.no som domene, blir adressen til bloggen http://blogg.itfag.hist.no. Altså hist.no på slutten av adressen."

Det som ble avgjørende for at jeg valgte å beholde Blogspot, var de to punktene om Wordpress. Jeg har ikke tilgang til en webtjener sånn uten videre, og Wordpress.org utgår fordi jeg ønsker å kunne benytte Google Analytics. Med dette håper jeg at valg av plattform blir noe enklere for andre som ønsker å starte en blogg!

mandag 1. april 2013

Formativt bruk av digitale tester

Innledning
Dette er svar på øving 2 i faget IKT i læring våren 2013 ved HIST. Oppgaven går ut på å beskrive tre ulike opplegg på formativt bruk av digitale tester i undervisning. Formativ vurdering er opptatt av læringsprosessen, og dialogen mellom lærer og elev står i sentrum.  

Det første av mine tre undervisningsopplegg, er en uformell spørreundersøkelse for de nye konsulentene i forkant av første leksjon. Undersøkelsen er laget både for å oppnå refleksjon hos konsulentene, samt for å gi meg som lærer en pekepinn om forkunnskaper. Den andre delen er en øvingsoppgave relatert til teorien om faktureringsrutiner i første leksjon. I den tredje delen skal de nye konsulentene lage et intervju med en seniorkonsulent som de skal publisere på It’s Learning. (Det er ikke beskrevet i denne bloggen.) Spørreundersøkelsen og øvingsoppgaven er beskrevet med noen skjermbilder lenger ned i denne bloggen. Testene er laget i verktøyet It’s Learning. Nedenfor har jeg beskrevet kontekst, mål, forberedelser, gjennomføring, fordeler og fallgruver med de digitale testene i mitt undervisningsopplegg «Konsulentskolen». Til slutt har jeg reflektert litt over hva som skal til for å lage digitale tester, samt hva som må til for en vilkårlig lærer for å ta det i bruk.

Kontekst
IT Firma AS har en gruppe med nyansatte IT-konsulenter som har fått sin første jobb etter studiene. Som leder skal jeg bruke It’s Learning (som eksempel på et lignende system for digitale tester) for å undervise dem i den økonomiske og administrative delen av å jobbe som IT-konsulent mot sluttkunder. Dette er en del av et større opplegg i «Konsulentskolen» som kjøres for nye konsulenter i vår bedrift. Konsulentene jobber fra ulike geografiske kontorer, og møtes fysisk noen få ganger i måneden. Jeg har valgt å benytte både undersøkelser og tester som verktøy i It’s Learning.

Overordnet mål
Etter gjennomføring av alle moduler i «Konsulentskolen» skal konsulentene være i stand til å skape sine egne konsulentoppdrag samt fakturere 100 % av konsulentbudsjettet.  De skal kjenne til avtaleverk i forhold til timeregistrering, fakturering, brukerstøtte og konsulentoppdrag.

Krav til forberedelser fra læreren
Kjenne til bruk av digitale tester i verktøyet It’s Learning. Kjenne teorien godt i forhold til leksjonene som er laget til denne delen av «Konsulentskolen».

Gjennomføring
De nye konsulentene får utdelt nye leksjoner ca annenhver uke i løpet av «Konsulentskolen». All undervisning foregår via It’s Learning som tenkt verktøy for digital undervisning. De tre undervisningsoppleggene publiseres på It’s Learning med tidsfrist for gjennomføring.

Fordeler med opplegget og pedagogiske gevinster med de digitale testene

  • Lærestoffet blir repetert
  • Læreren sparer tid på retting
  • Det er enkelt å gjenbruke testene
  • Man bygger opp kunnskapsprofiler
  • Man kan teste både i dybde og bredde
  • Man kan antyde suksess i kommende fag
  • Testene kan gjennomføres uavhengig av tid og sted
  • Sterke og svake sider blir mer synlig gjennom ulike tester
  • Læreren får tilbakemelding på relevans og vellykkethet i undervisningen
  • Det skapes motivasjon både blant de nye konsulentene (elevene) og lærerne
  • De nye konsulentene får tilbakemelding (automatisk og manuelt) hvor innsats må settes inn
  • Resultatene kan analyseres i rapporteringsverktøy, som gir godt grunnlag for å øke kvaliteten på testene i fremtiden.

Fallgruver
I vår bedrift har vi ikke bonuslønn. Det betyr at enkelte konsulenter kan ha manglende motivasjon for å fakturere budsjettet sitt, og derav ikke er så interessert i leksjonene som går på dette med timeføring og fakturering. Dette prøver jeg å flette inn i ulike oppgaver ved å sette fokus på hvilke fordeler det gir når alle når målet sitt.

De testene som er laget så langt i dette undervisningsopplegget, er ment for individuell læring. Dette fordi de fleste av de nye konsulentene sitter på ulike lokasjoner, men mest fordi de skal lære seg å jobbe selvstendig fordi de fleste av konsulentoppdragene er «enmannsoppdrag» i starten av konsulentkarrieren. Utover i «Konsulentskolen» vil de også få oppgaver som de kan løse i grupper. Noen av de nye konsulentene er kanskje godt vant med å jobbe i grupper fra studiene, og kan kanskje oppleve de individuelle oppgavene som kjedelig hvis de må utføre testene helt alene. Motivasjonen og årsaken for å jobbe alene kontra å samarbeide i grupper vil bli tatt opp i senere moduler. En annen fallgruve kan være at de flinkeste konsulentene synes oppgavene er for enkle. Hvis noen av konsulentene ikke har tilgang til testene, er det en showstopper. Læreren sjekker det ut før første øving publiseres.

 

Noen skjermbilder fra spørreundersøkelsen 

Nedenfor har jeg klippet ut noen av spørsmålene i den innledende spørreundersøkelsen i forkant av første leksjon. Undersøkelsen har 9 spørsmål og er i hovedsak laget for gi de nye konsulentene en myk start før første leksjon. Undersøkelsen tar bare noen få minutter og krever ingen forkunnskaper. Nederst i det første skjermbildet kan jeg se når de ulike har gjennomført undersøkelsen. Jeg har satt opp at undersøkelsen kan tas fra en ekstern webadresse slik at de ikke trenger å være pålogget It’s Learning i tilfelle noen har problemer med det i starten. Jeg har også valgt at de kan svare anonymt. 





Noen skjermbilder fra testen

Nedenfor har jeg vist noen skjermbilder fra øvingsoppgaven på teori fra leksjon 1 om faktureringsrutiner for konsulentene. Testen har 11 spørsmål. Både i denne testen og i den innledende undersøkelsen ovenfor har jeg variert mellom ulike spørsmålstyper som flervalg, enten/eller, kortsvar (fritekst), flere svar og rekkefølge-svar. Dette for å skape motivasjon for brukeren via variasjon og interaksjon. Når testen er fullført, får konsulenten automatisk tilbakemelding på hvilke svar som er rett og galt og oppnådd poengsum. Se siste skjermbilde. De kan klikke på fliken for «Detaljerte resultater» for å se hva som er feil på hvert spørsmål. Testen kan tas tre ganger slik at konsulenten selv kan prøve å finne korrekt svar via flere forsøk.

















Refleksjon – Hva kreves for å lage digitale tester?

Jeg var litt spent på om det var vanskelig å lage digitale tester på It’s Learning. Som student har jeg aldri vært på «lærersiden» i verktøyet. Via denne oppgaven fikk jeg tilgang til å lage egne digitale tester som «lærer», og fikk dermed et helt annet bilde av de mange mulighetene i verktøyet.

Jeg startet med å se på denne korte videoen (åpne i nytt vindu) fra faglærer Svend Andreas Horgen på YouTube om hvordan man lager undersøkelser på It’s Learning:


Det som straks slo meg, var at det så veldig intuitivt ut på videoen. «No probs» tenkte jeg, og gikk straks i gang med å lage både undersøkelse og test med noen tullespørsmål. Jeg brukte videoen underveis for å titte på hvordan ulike spørsmålstyper ble laget. Etterpå tok jeg testen selv for å teste spørsmålene og sjekke hvordan resultatene ble publisert. Jeg kjørte testene flere ganger med både gale og korrekte svar for å se hvordan det slo ut.

Rent teknisk synes jeg det var enkelt å lage de ulike spørsmålene på It’s Learning. Hver spørsmålstype var godt forklart med hjelpetekst, og skjermbildene var lett å forstå. Det jeg brukte mest tid på, og som jeg synes var mest krevende, var å formulere gode spørsmål som skal være pedagogiske. Er det mest læring i å svare ja/nei? Formulere en egen tekst som svar? Kunne velge mellom flere svaralternativer? Flytte rundt på bokser? Hva har jeg lært mest av selv på lignende type tester? Disse spørsmålene fant jeg ikke noen gode svar på, annet enn at jeg synes jeg har lært litt av alle typer spørsmål jeg selv har hatt opp gjennom årene. Jeg konkluderte med min egen erfaring som student at jeg selv liker å få varierte oppgaver og spørsmålstyper for ikke å bli lei. Derfor satset jeg på å formulere spørsmål i nesten alle spørsmålskategorier i håp om at brukeren, det vil si de nye konsulentene, ikke skal kjede seg for fort. Jeg passet også på å variere spørsmålstypene gjennom testene. Om spørsmålene er pedagogiske er en helt annen sak, og noe jeg ikke er i stand til å bedømme selv. Dette må jeg lære mer om etter tilbakemeldinger fra andre, siden jeg ikke har noen lærererfaring selv. 

Hva skal til for å ta i bruk digitale tester?

Hvis jeg skal si noe om hva som kreves av en vilkårlig lærer for å ta i bruk tester, så må det være følgende etter denne erfaringen: 
  • Finn en pålitelig supportkilde, for eksempel en kollega
  • Se på tester som er laget av andre
  • Bruk ulike instruksjonsvideoer eller andre kilder for å komme i gang
  • Prøv og feil!
  • Be om tilbakemeldinger fra kollegaer og elever
  • Hvis ingen av dine kollegaer har erfaring på bruk av digitale tester, ta initiativ til opplæring

For å lykkes med digitale tester tror jeg motivasjonen er det aller viktigste. De tekniske verktøyene blir bare bedre og bedre, og er enkle å bruke. Man trenger i alle fall ikke å være IT-nerd for å gå i gang! Jeg vil tro at det er kreativiteten (eller mangel på) som styrer hvor bra resultatet blir. Det kan også være tidspress for den enkelte lærer som gjør at dørstokkmila blir lang hvis man ikke har benyttet digitale tester før. Det vil også spille inn hvilket miljø det er på arbeidsplassen i forhold til bruk av digitale tester. Hvis ingen bruker det blir det kanskje tungt å være den første. Eller kanskje du rett og slett skal se på det som en ny utfordring og være pioneren for digitale tester på din arbeidsplass?